(Erstad og Hauge, 2011)
De siste års utvikling innenfor IKT i norsk skole har vært omfattende. De store nasjonale utviklingsprogrammene som PILOT, PLUTO og Lærende nettverk som pågikk i perioden 1999-2009, synliggjorde teknologiens inntog innenfor skoleutvikling og hvilken rolle IKT kom til å få innenfor grunnopplæringen.
PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) var en av de mest omfattende intervensjonsstudiene innenfor grunn- og videregående skole knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Skoler som jobbet systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og satte læring i fokus, lyktes best med den pedagogiske bruken av IKT er hovedkonklusjonen fra prosjektet.
PLUTO (Program for LærerUtdanning Teknologi og Omstilling) utgjorde Utdannings- og forskningsdepartementets spiss-satsning knyttet til omstilling av lærerutdanningen. IKT skulle bidra til alternative arbeids- og vurderingsformer, og skape nye modeller for organisering av læringsaktiviteter. Resultatene fra prosjektene er; en mer åpen kultur, bedre samarbeidsrelasjoner, praksis blir mer integrert for studenter, nye evalueringsformer, bedre kommunikasjon mellom lærer og student, læreres profesjonspraksis kan kritisk drøftes og reflekteres over, og forbedring av betingelser for utvikling av læreridentiteten.
I Lærende nettverk ble søkelyset rettet mot lærende organisasjoner med vekt på kunnskapsdeling, læring og refleksjon. Å ta i bruk IKT i læringsarbeidet som gir faglig merverdi var hovedmålsettingen til lærende nettverk, samt å bidra til bevisstgjøring og kvalifisering av skoler, skoleeier og lærerutdanninger. Dette skulle skje gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling. Rapporten viser at prosjektdeltakelsen er godt forankret i skolenes lokale utviklingsplaner, i tillegg til at det antas å ha stor verdi for elevenes samlede digitale læring og kompetanseutvikling. Rapporten viser at det knyttes oppsiktsvekkende store forventninger til den faglige merverdien av samarbeidet mellom skoler i nettverk. Svakheten i følge rapporten, er at det kan skape hindringer som manglende oppfølging og svak kvalitet i relasjonen mellom skoleeier og deltakerskole. I hovedsak støttes nettverksorganiseringen av nettverksledere, skoleledere, lokale myndigheter, lærerne og elevene.
Forholdene i opplæringen innenfor kriminalomsorgen har vært i stor endring de siste 10 årene. Lærere som arbeider innenfor kriminalomsorgen er tilknyttet og ansatt i fylkeskommunene som alle andre lærere. Nå som det er etablert opplæring i alle norske fengseler, ser man store forskjeller innenfor IKT-tilbudene. Både med tanke på selve utstyret og den pedagogiske bruken. Resultatene fra de ulike nasjonale prosjektene som er beskrevet over, peker blant annet på viktigheten av god kommunikasjon og fleksibilitet. I fengslene har det vært en lang vei å gå for i det hele tatt ta i bruk IKT i fengselsundervisningen. Sikkerheten, samt å hindre alle muligheter for kommunikasjon med omverden er høyt prioritert i Ringerike fengsel. Dette er og har vært en stor utfordring, og stikk i strid med intensjonene fra alle de tre store nasjonale utviklingsprosjektene gjennom de siste 10 år. Gjennom systematisk arbeid over tid, har det vært jobbet fra øverste hold fra utdanningsmyndigheter og justismyndigheter for å finne en løsning på IKT-opplæringen i norske fengsler. I løpet av flere års jobbing er det utviklet et eget nasjonalt internett-system som tar hensyn til dilemmaene rundt kommunikasjon og sikkerhet. Uten å gå i detalj, har dette vært helt nødvendig og avgjørende for at opplæring i fengslene kunne oppfylle kravene i Kunnskapsløftet og i Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005).
Fra et lederperspektiv har det vært viktig og helt nødvendig å legge til rette for at lærerne som underviser i Ringerike fengsel har en nær tilknytting til hovedskolen og fagmiljøet. Der har de mulighet til å være deltakere i de faglige og pedagogiske nettverkene både internt og eksternt, slik at opplæringen som blir gitt i Ringerike fengsel blir likeverdig på alle områder sammenlignet med opplæringen på hovedskolen.
Referanser:
Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo
Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Opplæring innenfor kriminalomsorgen – ”Enda en vår”.
