torsdag 27. oktober 2011

Endringer i læringslandskapet.


Erstad og Hauge, 2011. Kapittel 11)
Å endre noe i skolen begrunnes ofte med innføring av ny teknologi. Situasjonen er nok mer sammensatt og kompleks; miljøutfordringer, globalisering, krav til etikk og moral, økt samhandling på tvers av fag og yrkesgrupper, og kulturelle utfordringer. Det er dette elevene skal forberede seg på. Det er ikke lenger etablerte faktakunnskaper som er basis for fagforståelse, men evnen til å oppdatere seg på kontinuerlige endringer i hvilken kompetanse som er nødvendig. Nødvendigheten av å ha kunnskap om faglig utvikling og læring, metodisk, personlig og organisatorisk er viktige elementer for elevene. Det er på disse områdene teknologien kommer inn. Kunnskapsløftet klegger vekt på at de grunnleggende ferdighetene er integrert i fagene, og at læring av de grunnleggende ferdighetene blir integrert i alle fag. De grunnleggende ferdighetene blir en brobygger til den digitale kompetansen og mestringen i det digitale samfunnet.
Lederne er viktige i dette landskapet. Kunnskapsløftet gir lederne stort handlingsrom og store muligheter til å utøve lederskap, skape resultater og utvikle ny kunnskap. Da er det viktig for lederen å ha kunnskaper om læring, organisasjoner i endring og om overføring av læring på tvers av arenaer. Når nye IKT implementeres er  det derfor viktig å se de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjoner i sammenheng der både elevens og lærerens livskunnskap er i kontinuerlig utvikling. ”Andre involverte i læringsprosessene, slik som elever, foresatte og kollegaer, forholder seg til teknologi som en del av læring, undervisning og hverdagsliv. I tillegg vil skoleledelsen ha et ansvar for å tilrettelegge for og inspirere til konstruktiv bruk av IKT i læring på nye og kjente læringsarenaer” (Erstad og Hauge, 2011, s 219).

Dette viser bare nok en gang at mye er avhengig av at skoleledelsen tar sitt ansvar og  involverer seg når læringslandskapet endrer seg. Det er et arbeid og en endring som er kontinuerlig, og ikke kan sluttføres. Med erfaring fra ledelse av fengselsundervisning og ledelse av ordinær voksenopplæring, er det en del forskjeller med å ta i bruk nytt utstyr og nye metoder for voksne i forhold til ungdommer på videregående skole. Trykket om bruk av ny teknologi skal tas i bruk, kommer ikke så ofte fra de voksne som det kommer fra ungdommene. Mange voksne liker tradisjonell opplæring med bøker, tavleundervisning, skrivesaker, tradisjonelle klasserom med mer, og er mer restriktive til å prøve ut nye arbeidsmåter og metoder i undervisningen. Det er ofte læreren, eller skolen som presser på for at det skal tas i bruk. Dette kan føre til at læreren blir litt mer tilbakeholden med å ta i bruk ny teknologi, fordi ingen av de voksne elevene etterspør denne teknologien eller ønsker noen endring læringslandskapet. Det er trygt og godt slik det er. Skolelederen må dermed bruke mer tid på å jobbe for at læreren skal implementere teknologien inn i sin undervisning, siden det ikke kommer som noe krav eller ønske fra de voksne elevene. Dette er ett eksempel på at ansvaret for å legge til rette og inspirere til konstruktiv bruk av IKT for både lærere og for de voksne elevene, en viktig oppgave for lederen slik Erstad og Hauge (2011) beskriver.

Referanser:
Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo

2 kommentarer:

  1. Du peker på noer helt vesentlig, Geir: lederansvaret. En av dine forgjengerstudenter sa en gang: men hva med oss, som ikke har en rektor som er opptatt av dette i det heletatt? Dette er ikke oppsigelsesgrunn for ledere i det norske skolesystemet. Ikke ennå, i alle fall.

    Så er det noen (Spillane, Gronn) som påpeker at ledelse med nødvendighet er distribuert i en organisasjon: alle har et "lederansvar" og utøver ledelse (i form av påvirkning), uansett om man sitter i formell lederstilling eller ikke.

    SvarSlett
  2. Jeg blir stadig overrasket over de nye vinklingene du er i stand til å gi meg gjennom det du blogger om. Selvfølgelig vil dette være en annen utfordring når du sitter der med godt voksne elever som kanskje ikke har et forhold til digitale hjelpemidler, og i allefall ikke i undervisningssammenheng. Det jeg ofte ser i u.skolen er at mange lærere og elever etterspør datamaskina, men like fullt er ikke alltid hjelpemidlet brukt på en måte som forsterker opplæringa. Jeg har skrevet om et vellykket norskopplegg som en drivende god og dyktig lærer gjennomførte med QR-koder. Jeg mener at denne læreren greide å bruke forholdsvis ny teknologi på en, for elevene, spennende og lærerik måte (Oddgeirs blogg). Hele poenget var at elevene skulle drive seg selv videre og videre. Sånn sett er det kanskje ikke stor forskjell på u.skoleelever og voksne. Kombinasjonen av leik, nytte og læring (og ikke frykt for å møte noe som man ikke kan) tror jeg ofte er nøkkelen til utvikling.

    SvarSlett