Bruk av IKT i fengselsundervisningen

Det har blitt etterspurt vellykket databruk i fengsel i noen kommentarer fra tidligere blogginnlegg, så jeg skal prøve å beskrive noe av det her. Da velger jeg i hovedsak å beskrive litt om hvordan bruken av IFI-systemet (Internett For Innsatte) er på skolen i Ringerike fengsel. IFI ble rullet ut på skolen i Ringerike fengsel i 2009, som et ledd i å få alle skolene i norske fengsler koblet opp mot dette systemet.

Bakgrunn og funksjon:

I Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) går det fram at målet for opplæringen innenfor kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet for rehabilitering. Eleven får tilgang til en PC med brukernavn og passord. Han får da tilgang til noen nettverksområder for lagring av dokumenter, men ikke tilgang til lokal harddisk. Alt eleven produserer vil ligge på server, og kan kontrolleres av skole og/eller fengsel. Alle PC-ene er satt opp med et stramt sikkerhetsregime, slik at det ikke skal være mulig for eleven å endre innstillinger. All tilgang til internett skjer gjennom en nasjonal portal. I denne blir trafikk sjekket opp mot en liste over tillatte og forbudte nettsteder og –aktiviteter. Løsningen skal bidra til blant annet:

•   Forhindre kommunikasjon mellom innsatte på forskjellige fengsel

•   Forhindre kommunikasjon med folk utenfor murene

•   Unngå bruk av PC til å produsere trusselbrev, rømningsplaner eller lignende

•   Unngå bruk av PC til kriminell virksomhet eller styring av slik

•   Forhindre piratkopiering

•   Unngå annen uønsket virksomhet

•   Sperre tilgang til sider med hacking, gambling, porno, religiøs/politisk ekstremisme

•   Logging og kontroll over all elektronisk aktivitet og produksjon

Det er rektors ansvar å påse at lærere og driftsansvarlige har tilstrekkelig kompetanse, slik at foreliggende regelverk blir fulgt, herunder at datasikkerheten knyttet til undervisningen i fengslene blir ivaretatt.

Bruk i Ringerike fengsel:

Selv om dette kan virke vanskelig og tungvint, er det godt nytt for oss. Uten mulighet for bruk av LMS hos våre elever, må vi finne andre muligheter og løsninger for blant annet elektronisk kommunikasjon mellom elever og lærere. Dette er løst ved at hver elev har tilgang til 2 hovedmapper på en server. En privat mappe og en felles mappe, som uavhengig av hvilken avdeling på fengselet hver enkelt elev tilhører (det er 3 fysisk adskilte avdelinger på fengselet som har tilgang til IFI). Skolearbeid som eleven jobber med, samler og organiserer eleven selv i sin private mappe. Fellesmappa er igjen inndelt i to mapper. En mappe som elevene kan arbeide sammen i, og en kun med lesetilgang, en såkalt ressursmappe. I ressursmappa legger lærerne ut forskjellige ressurser for hvert enkelt fag som eleven kan jobbe med. Innleveringer, årsplaner, snarveier til forskjellige fag- og ressurssider på internett mm. Lærerne har tilgang til elevenes private mapper, og kan legge tilbakemeldinger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger, personlige planer og annet som eleven trenger. På denne måten får læreren en form for kommunikasjon med eleven utenfor undervisningstiden, og mellom elevene når de jobber sammen.

Skolen har inntak hele året. Selv om en elev starter på skolen i november eller i mars, skal han kartlegges og starte på sitt nivå for hvert enkelt fag. Dette gjør at for eksempel en gruppe på 5 elever som har yrkesfaglig norsk, kan være på helt forskjellig sted i opplæringsløpet. Planen og innholdet som elevene skal arbeide med gjennom et skoleår ligger i hvert enkelt fags ressursmappe på IFI. Hvor lang tid eleven skal bruke på hvert enkelt fag er individuelt. Noen bruker kortere tid enn normalt, mens andre bruker lengre tid. Med hjelp av IFI er tanken at elevene kan få tilgang til de samme fagressursene på nett, årsplaner, innleveringer, arbeidskrav, praktiske og teoretiske prøver m.m. uavhengig av når de starter i opplæringen eller hvilken avdeling de tilhører. Skriftlige tilbakemeldinger som; egenvurderinger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger utarbeider elevene og læreren. Alle vurderingene plasseres i elevenes private mapper, som igjen er utgangspunktet terminkarakterer og for sluttvurderingen.

De siste par årene er det installert PC-er, projektor og høyttalere på alle klasserom. I tillegg SmartBoard-tavler, digitale fotoapparat, digitale filmkamera,  og en del klasserom med internett og IFI-tilgang. Tidligere, for bare 3 år siden, var det veldig få eller ingen digitale ressurser på skolen i fengselet. Denne ”nye” måten å undervise på i fengselet er selvfølgelig ikke endret over natten. Lærerne må endre sin pedagogikk når nye digitale teknologier inntar klasserommet, slik blant annet Hauge (2007) viser til.

Det er få elever i fengsel som starter på skole i august, og er ferdig i juni. Lærerne må være innstilte på å legge til rette for at nye elever kartlegges, og starter på sitt nivå i faget gjennom hele året. Samtidig passe på at når nye elever som kommer inn i gruppa utover skoleåret, unngår å selv måtte ta ansvar for å ta igjen det resten i gruppa har gjennomgått tidligere. Tidligere var det vanlig praksis at elever som kom inn i klassene utover i skoleåret enten måtte ta igjen det de andre hadde gjennomgått, eller vente til neste skoleår. De kunne evt. delta i faget, men uten å få vurdering. Det var, og er nok sjelden en suksess. Mange elever har slitt med skole tidligere, og motivasjonen blir fort borte hvis de kommer inn i en gruppe uten å føle noe mestring. Ved mer bruk av IFI og andre digitale teknologier kan det bli lettere å tilpasse opplæringen for hver enkelt elev. Dette er kun mulig hvis lærerne er motiverte og innstilte på å ta i bruk teknologien og ser fordelen og nytten av dette. Det er ledelsens ansvar med å motivere og legge til rette for både kompetanseheving og for at lærerne tar i bruk IFI-systemet og andre digitale teknologier, slik at det kan brukes fornuftig og godt i hvert enkelt fag. Det må faglig holdes oppdatert, og justeres kontinuerlig.  

Selv om elevene ikke får kommunisert direkte på internett, kan IFI hjelpe til med at elevene utvikler digitale ferdigheter som de igjen kan videreutvikle når de mot slutten av soningen kommer til et fengsel med lavere grad av sikkerhet, eller når de løslates.

Referanser:  

Hauge, T E, Lund, A & Vestøl, J M (2007). Nye kontekster for læring. Kompendium, Modul 7, Master i skoleledelse 2011 – IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. Trondheim: NTNU.

Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Opplæring innenfor kriminalomsorgen – ”Enda en vår”.