Lederens deltakelse i utvikling av en digital kompetent skole.

Ledelse av skolens didaktiske og pedagogiske utviklingsarbeid, er en av de største utfordringene for dagens skoleledere. I tillegg til at det er behov for ledelseskompetanse, pedagogisk og didaktisk kompetanse, kan det også virke slik at ledelsen trenger teknologisk kompetanse (Nilsen, 2010). Fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og teknologikompetanse er essensielle når lærerne skal integrere teknologi i sin undervisning. Nilsen (2010) konkluderer etter å ha deltatt i en rekke prosjekter med implementering av IKT, at skolelederens ledelseskompetanse ser ut til å være avgjørende for å få til god utvikling på den enkelte skole.

At skolelederen selv er aktiv i kompetansehevingen vil ha en positiv effekt på skolens utvikling. Det forventes at rektor lager retningslinjer, strukturer og prinsipper om styring og oppfølging på systemnivå på det administrative nivået. Samtidig på det operative nivået handler det om å kunne bruke av sin ”verktøykasse” for å motivere og inspirere sine medarbeiderne til innsats (Nilsen, 2010).

I følge Nilsen og de undersøkelser han har gjort, er det avgjørende at rektor deltar både med strategier og systemer på det administrative nivå, samtidig med å delta aktivt i kompetansehevingen for å få til en god utvikling på skolen.  Hvis jeg overfører dette til mine forhold, må jeg som leder av skoleavdelingen for fengselsundervisningen være ansvarlig for det administrative nivået og systemene, samtidig som jeg må delta i utviklingsarbeidene innenfor IKT for å skape motivasjon og en god utvikling. Erfaringsmessig viser det seg at når vi skal innføre nye IKT-elementer i undervisningen, er leders deltakelse og motivasjon vesentlig for om de nye elementene i det hele tatt blir tatt i bruk. Virker leder lite interessert og setter arbeidet bort til andre uten å delta selv, kan motivasjonen for resten av skolens personale bli borte. Personalet kan fort tenke at; ”Når det ikke er viktig for lederen, kan det vel ikke være så viktig for meg heller…”  Endringsprosesser i skolen krever deltakelse på alle nivåer, og suksessfaktoren er skoleleders aktive deltakelse og entusiasme.

Referanser:  

Nilsen, Nils Ole (2010). Rektors ledelseskompetanse – hva skal til for å utvikle en digital kompetent skole? Andreassen, Irgens og Skaalvik (red) 2010. Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

5 år i et digitalt vakuum

En av våre elever ”Ola” har nylig hatt sin første permisjon fra Ringerike fengsel, som forøvrig varte i 8 timer. Etter 5 år i fengsel med høy grad av sikkerhet uten å ha ”deltatt” i den utviklingen som har skjedd innenfor IKT, beskriver Ola det på følgende måte: ”Jeg følte meg som en analfabet igjen…. Facebook, twitter, blogging og smarttelefoner eksisterte ikke i noen særlig grad når jeg ble satt inn. Når faren min prøvde å forklare hvordan en iPhone virket, måtte jeg melde pass”….

Selv om Ola har fullført videregående opplæring, og skaffet seg generell studiekompetanse i Ringerike fengsel, er det så godt som umulig å holde seg oppdatert i IKT-utviklingen når mulighetene for å bruke disse tingene ikke er tilstede. Selv om Ola har lest mye om de nye produktene, fulgt med på TV og magasiner, er det vanskelig å forestille seg hvordan dette fungerer og hvilken betydning det har i samfunnet hvis man selv ikke deltar. I 2024 er Ola ferdig med sin dom. Hvis man tenker på utviklingen innenfor IKT de siste 5 år, kan man jo vanskelig forestille seg hva som kommer til å skje de neste 13 år før Ola slipper ut. Nå kan det jo nevnes at normalt vil Ola bli overført til et fengsel med lavere grad av sikkerhet etterhvert i soningsforløpet. Dette gir flere muligheter, slik at han tilvennes tilbakeføringen til samfunnet gradvis. Uansett tror jeg det blir vanskelig å ”lukke gapet” hvis man blir hengende for langt etter utviklingen. Vi som skole i fengsel med høy grad av sikkerhet må jobbe hardt, bruke alle mulige kanaler, og ellers gjøre det vi kan for å belyse viktigheten med holde tritt i den teknologiske utviklingen for elevene som får opplæring i fengsel. Det er helt avgjørende for at de kan få seg jobb, og ellers være deltakere i samfunnet etter endt soning.

Erstad (2010) beskriver at barn og unge vokser nå opp i et samfunn som er mer dominert av ulike medier, generelt sett betegner han det som et ”lærende samfunn”. Han beskriver det på flere måter; informasjonssamfunnet, kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet og det hyperkomplekse samfunnet. Hver for seg representerer disse kjennetegnene dagens samfunn. Det som er viktig er å delta i dette samfunnet for å følge med i utviklingen. Blir noen utestengt eller fratatt muligheten i en periode, blir de fort hektet av.

Det er selve frihetsberøvelsen som er fengselsstraffen. Alle andre sivile rettigheter skal opprettholdes, som for eksempel retten til opplæring. Det er i hvert fall teorien, men er det slik i praksis? Klarer skolene i fengsel med høy grad av sikkerhet å tilfredsstille kravene til digitale ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftet, og å gjennomføre opplæringen i henhold til opplæringsloven?....

Referanser:  

Erstad, Ola. 2010. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo

Sosiokulturelt perspektiv på læring og utvikling.

Når man skal endre noe eller innføre nye redskaper i skolen, er det alltid en diskusjon om hvordan dette skal implementeres. Spesielt hvis endringen kommer som en ”top-down”- endring, dvs at myndighetene eller skoleledelsen kommer med pålegg eller føringer for noe nytt som skal inn og brukes i en undervisningssituasjon. Hva bør skoleledelsen legge vekt på i denne prosessen?

Et sosiokulturelt perspektiv på læring og utvikling basert på en rekke teorier innenfor cultural psycology, situated cocnition, communities of practice og activity theory. Innenfor dette er det igjen flere teoretiske retninger og spor. ”Felles for de ulike sosiokulturelle retningene er at læring blir forstått som handlinger og aktiviteter vevet inn i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst” (Erstad og Hauge, 2011 s. 32).

Aktivitetene, som forstås som de menneskelige handlinger må ses i lys av de kulturelle redskaper, målet og innholdet som kjennetegner situasjonen. Overføres dette til digitale læringsarenaer forteller modellen at elevens læring og utvikling må ses i sammenheng med oppgavene de arbeider med og redskapene de benytter (Erstad og Hauge, 2011).

Engestrøms fem bærende prinsipper for anvendelse av de aktivitetsteoretiske perspektivene, som Erstad og Hauge (2011) refererer til, forteller blant annet at det kollektive er avgjørende for om innføring av for eksempel IKT i en undervisningssituasjon skal lykkes.

Ut fra 2. generasjons aktivitetsteori beskrives det at de kollektive aktivitetene er i sentrum for oppmerksomheten. Dette forteller meg at for å endre noe, eller tilføre nye IKT-redskaper eller andre artefakter, er det å involvere fellesskapet og kollegaene avgjørende for et vellykket resultat. Lærerne i fengselsundervisningen tilhører et faglig og kollegialt fellesskap sammen med hovedskolen, selv om mange har hele sin undervisning på fengselsavdelingen. Det er bra for å få en lik standard i opplæringen, og en tilhørighet til skolen. Når for eksempel nye IKT-redskaper skal tas i bruk, uavhengig om de er av pedagogisk bruk eller rent utstyrsmessig, er det en utfordring å få avdelingen på fengselet involvert. Særlig hvis dette IKT-redskapet ikke skal, eller kan brukes i undervisningen på fengselet pga sikkerhetsmessige årsaker. Å forvente at lærere som ikke skal eller kan ta i bruk nye redskaper inn i sin praksis er pådrivere eller engasjerte, kan være vanskelig. Det er når utstyret eller de pedagogiske hjelpemidlene er på plass, at skoleledelsen kan starte jobben med å involvere fellesskapet i hvordan innføringen skal gjennomføres.

Med andre ord å bruke ressurser på å lære opp ansatte på IKT-utstyr den selv ikke kan benytte seg av i egen praksis, er vanskelig og muligens bortkastet. Målet blir da diffust og uklart i forhold til hvordan Erstad og Hauge (2011) beskriver aktivitetsteoriene. Det er når utstyret er på plass og målet er klart, prosessen kan starte. 

Referanser:  

Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo

Skoleutvikling og IKT fra nasjonalt hold.

(Erstad og Hauge, 2011)

De siste års utvikling innenfor IKT i norsk skole har vært omfattende. De store nasjonale utviklingsprogrammene som PILOT, PLUTO og Lærende nettverk som pågikk i perioden 1999-2009, synliggjorde teknologiens inntog innenfor skoleutvikling og hvilken rolle IKT kom til å få innenfor grunnopplæringen.

PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) var en av de mest omfattende intervensjonsstudiene innenfor grunn- og videregående skole knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Skoler som jobbet systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og satte læring i fokus, lyktes best med den pedagogiske bruken av IKT er hovedkonklusjonen fra prosjektet.

PLUTO (Program for LærerUtdanning Teknologi og Omstilling) utgjorde Utdannings- og forskningsdepartementets spiss-satsning knyttet til omstilling av lærerutdanningen. IKT skulle bidra til alternative arbeids- og vurderingsformer, og skape nye modeller for organisering av læringsaktiviteter. Resultatene fra prosjektene er; en mer åpen kultur, bedre samarbeidsrelasjoner, praksis blir mer integrert for studenter, nye evalueringsformer, bedre kommunikasjon mellom lærer og student, læreres profesjonspraksis kan kritisk drøftes og reflekteres over, og forbedring av betingelser for utvikling av læreridentiteten.

I Lærende nettverk ble søkelyset rettet mot lærende organisasjoner med vekt på kunnskapsdeling, læring og refleksjon. Å ta i bruk IKT i læringsarbeidet som gir faglig merverdi var hovedmålsettingen til lærende nettverk, samt å bidra til bevisstgjøring og kvalifisering av skoler, skoleeier og lærerutdanninger. Dette skulle skje gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling. Rapporten viser at prosjektdeltakelsen er godt forankret i skolenes lokale utviklingsplaner, i tillegg til at det antas å ha stor verdi  for elevenes samlede digitale læring og kompetanseutvikling. Rapporten viser at det knyttes oppsiktsvekkende store forventninger til den faglige merverdien av samarbeidet mellom skoler i nettverk. Svakheten i følge rapporten, er at det kan skape hindringer som manglende oppfølging og svak kvalitet i relasjonen mellom skoleeier og deltakerskole. I hovedsak støttes nettverksorganiseringen av nettverksledere, skoleledere, lokale myndigheter, lærerne og elevene.

Forholdene i opplæringen innenfor kriminalomsorgen har vært i stor endring de siste 10 årene. Lærere som arbeider innenfor kriminalomsorgen er tilknyttet og ansatt i fylkeskommunene som alle andre lærere. Nå som det er etablert opplæring i alle norske fengseler, ser man store forskjeller innenfor IKT-tilbudene. Både med tanke på selve utstyret og den pedagogiske bruken. Resultatene fra de ulike nasjonale prosjektene som er beskrevet over, peker blant annet på viktigheten av god kommunikasjon og fleksibilitet. I fengslene har det vært en lang vei å gå for i det hele tatt ta i bruk IKT i fengselsundervisningen. Sikkerheten, samt å hindre alle muligheter for kommunikasjon med omverden er høyt prioritert i Ringerike fengsel. Dette er og har vært en stor utfordring, og stikk i strid med intensjonene fra alle de tre store nasjonale utviklingsprosjektene gjennom de siste 10 år. Gjennom systematisk arbeid over tid, har det vært jobbet fra øverste hold fra utdanningsmyndigheter og justismyndigheter for å finne en løsning på IKT-opplæringen i norske fengsler. I løpet av flere års jobbing er det utviklet et eget nasjonalt internett-system som tar hensyn til dilemmaene rundt kommunikasjon og sikkerhet. Uten å gå i detalj, har dette vært helt nødvendig og avgjørende for at opplæring i fengslene kunne oppfylle kravene i Kunnskapsløftet og i Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005).

Fra et lederperspektiv har det vært viktig og helt  nødvendig å legge til rette for at lærerne som underviser i Ringerike fengsel har en nær tilknytting til hovedskolen og fagmiljøet.  Der har de mulighet til å være deltakere i de faglige og pedagogiske nettverkene både internt og eksternt, slik at opplæringen som blir gitt i Ringerike fengsel blir likeverdig på alle områder sammenlignet med opplæringen på hovedskolen.

Referanser:

Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo

Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Opplæring innenfor kriminalomsorgen – ”Enda en vår”.

Studieblogg

Da er jeg i gang med nivå 2 av masterutdanningen i skoleledelse. Modulen vi skal jobbe med nå omhandler “IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling”. Spennende område. Vurderer å bruke blogg som eksamensform i denne modulen, så da blir det litt aktivitet her. Skal prøve å relatere stoffet til fengselsungervisningen og våre utfordringer.

Så da får vi se hvordan det går.....