Videre blogging?

Da er refleksjonsnotatet levert, og eksamensbloggingen avsluttet for denne gang. Hva som skjer videre med denne bloggen er usikkert. Er forøvrig mer aktiv på den andre bloggen min:

www.fengselsgeir.wordpress.com 

Takk for følget :-)

Bruk av IKT i fengselsundervisningen

Det har blitt etterspurt vellykket databruk i fengsel i noen kommentarer fra tidligere blogginnlegg, så jeg skal prøve å beskrive noe av det her. Da velger jeg i hovedsak å beskrive litt om hvordan bruken av IFI-systemet (Internett For Innsatte) er på skolen i Ringerike fengsel. IFI ble rullet ut på skolen i Ringerike fengsel i 2009, som et ledd i å få alle skolene i norske fengsler koblet opp mot dette systemet.

Bakgrunn og funksjon:

I Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) går det fram at målet for opplæringen innenfor kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet for rehabilitering. Eleven får tilgang til en PC med brukernavn og passord. Han får da tilgang til noen nettverksområder for lagring av dokumenter, men ikke tilgang til lokal harddisk. Alt eleven produserer vil ligge på server, og kan kontrolleres av skole og/eller fengsel. Alle PC-ene er satt opp med et stramt sikkerhetsregime, slik at det ikke skal være mulig for eleven å endre innstillinger. All tilgang til internett skjer gjennom en nasjonal portal. I denne blir trafikk sjekket opp mot en liste over tillatte og forbudte nettsteder og –aktiviteter. Løsningen skal bidra til blant annet:

•   Forhindre kommunikasjon mellom innsatte på forskjellige fengsel

•   Forhindre kommunikasjon med folk utenfor murene

•   Unngå bruk av PC til å produsere trusselbrev, rømningsplaner eller lignende

•   Unngå bruk av PC til kriminell virksomhet eller styring av slik

•   Forhindre piratkopiering

•   Unngå annen uønsket virksomhet

•   Sperre tilgang til sider med hacking, gambling, porno, religiøs/politisk ekstremisme

•   Logging og kontroll over all elektronisk aktivitet og produksjon

Det er rektors ansvar å påse at lærere og driftsansvarlige har tilstrekkelig kompetanse, slik at foreliggende regelverk blir fulgt, herunder at datasikkerheten knyttet til undervisningen i fengslene blir ivaretatt.

Bruk i Ringerike fengsel:

Selv om dette kan virke vanskelig og tungvint, er det godt nytt for oss. Uten mulighet for bruk av LMS hos våre elever, må vi finne andre muligheter og løsninger for blant annet elektronisk kommunikasjon mellom elever og lærere. Dette er løst ved at hver elev har tilgang til 2 hovedmapper på en server. En privat mappe og en felles mappe, som uavhengig av hvilken avdeling på fengselet hver enkelt elev tilhører (det er 3 fysisk adskilte avdelinger på fengselet som har tilgang til IFI). Skolearbeid som eleven jobber med, samler og organiserer eleven selv i sin private mappe. Fellesmappa er igjen inndelt i to mapper. En mappe som elevene kan arbeide sammen i, og en kun med lesetilgang, en såkalt ressursmappe. I ressursmappa legger lærerne ut forskjellige ressurser for hvert enkelt fag som eleven kan jobbe med. Innleveringer, årsplaner, snarveier til forskjellige fag- og ressurssider på internett mm. Lærerne har tilgang til elevenes private mapper, og kan legge tilbakemeldinger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger, personlige planer og annet som eleven trenger. På denne måten får læreren en form for kommunikasjon med eleven utenfor undervisningstiden, og mellom elevene når de jobber sammen.

Skolen har inntak hele året. Selv om en elev starter på skolen i november eller i mars, skal han kartlegges og starte på sitt nivå for hvert enkelt fag. Dette gjør at for eksempel en gruppe på 5 elever som har yrkesfaglig norsk, kan være på helt forskjellig sted i opplæringsløpet. Planen og innholdet som elevene skal arbeide med gjennom et skoleår ligger i hvert enkelt fags ressursmappe på IFI. Hvor lang tid eleven skal bruke på hvert enkelt fag er individuelt. Noen bruker kortere tid enn normalt, mens andre bruker lengre tid. Med hjelp av IFI er tanken at elevene kan få tilgang til de samme fagressursene på nett, årsplaner, innleveringer, arbeidskrav, praktiske og teoretiske prøver m.m. uavhengig av når de starter i opplæringen eller hvilken avdeling de tilhører. Skriftlige tilbakemeldinger som; egenvurderinger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger utarbeider elevene og læreren. Alle vurderingene plasseres i elevenes private mapper, som igjen er utgangspunktet terminkarakterer og for sluttvurderingen.

De siste par årene er det installert PC-er, projektor og høyttalere på alle klasserom. I tillegg SmartBoard-tavler, digitale fotoapparat, digitale filmkamera,  og en del klasserom med internett og IFI-tilgang. Tidligere, for bare 3 år siden, var det veldig få eller ingen digitale ressurser på skolen i fengselet. Denne ”nye” måten å undervise på i fengselet er selvfølgelig ikke endret over natten. Lærerne må endre sin pedagogikk når nye digitale teknologier inntar klasserommet, slik blant annet Hauge (2007) viser til.

Det er få elever i fengsel som starter på skole i august, og er ferdig i juni. Lærerne må være innstilte på å legge til rette for at nye elever kartlegges, og starter på sitt nivå i faget gjennom hele året. Samtidig passe på at når nye elever som kommer inn i gruppa utover skoleåret, unngår å selv måtte ta ansvar for å ta igjen det resten i gruppa har gjennomgått tidligere. Tidligere var det vanlig praksis at elever som kom inn i klassene utover i skoleåret enten måtte ta igjen det de andre hadde gjennomgått, eller vente til neste skoleår. De kunne evt. delta i faget, men uten å få vurdering. Det var, og er nok sjelden en suksess. Mange elever har slitt med skole tidligere, og motivasjonen blir fort borte hvis de kommer inn i en gruppe uten å føle noe mestring. Ved mer bruk av IFI og andre digitale teknologier kan det bli lettere å tilpasse opplæringen for hver enkelt elev. Dette er kun mulig hvis lærerne er motiverte og innstilte på å ta i bruk teknologien og ser fordelen og nytten av dette. Det er ledelsens ansvar med å motivere og legge til rette for både kompetanseheving og for at lærerne tar i bruk IFI-systemet og andre digitale teknologier, slik at det kan brukes fornuftig og godt i hvert enkelt fag. Det må faglig holdes oppdatert, og justeres kontinuerlig.  

Selv om elevene ikke får kommunisert direkte på internett, kan IFI hjelpe til med at elevene utvikler digitale ferdigheter som de igjen kan videreutvikle når de mot slutten av soningen kommer til et fengsel med lavere grad av sikkerhet, eller når de løslates.

Referanser:  

Hauge, T E, Lund, A & Vestøl, J M (2007). Nye kontekster for læring. Kompendium, Modul 7, Master i skoleledelse 2011 – IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. Trondheim: NTNU.

Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Opplæring innenfor kriminalomsorgen – ”Enda en vår”.

Innsatte med digital kompetanse.

På skolen i Ringerike fengsel har vi ca. 40 elever til en hver tid. Aldersgruppa er mellom 17 og 50 år, med en snittalder på ca 30 år. Bare menn. En gjennomsnittlig elev i fengsel har;

Ø  mislyktes med tidligere skolegang.

Ø  hanglet seg gjennom ungdomsskolen.

Ø  droppet ut av videregående skole.

Ø  kompliserte familieforhold

Ø  spesifikke lærevansker, ofte lese- og skrivevansker eller ADHD, eller kombinasjoner.

Ø  sosiale vansker.

Ø  rusproblemer.

Ø  lave digitale ferdigheter.

Ø  liten selvtillit.

Ø  liten selvinnsikt. Liten eller overdreven tro på egne kunnskaper og ferdigheter.

Ø  urealistisk syn på egen framtid.

Erstad (2010) sier at digital kompetanse består av visse kjernebegreper som viser hva en slik kompetanse retter seg mot. Det er ikke snakk om et eget skolefag, men noen kompetanseelementer som går på tvers av fagene. Erstad (2010) har definert følgende komponenter som sentrale bestanddeler ved vurdering av digital kompetanse i skolesammenheng:

Skape/være kreativ

Samarbeide

Kommunisere

Evaluere

Integrere

Klassifisere

Navigere

Søke

Laste ned

Grunnleggende ferdigheter

Det er selvfølgelig en rekke utfordringer en skole i fengsel må ta tak i før en kan vurdere hvilke virkemidler som må til for at elevene blir digitalt kompetente, men jeg tar utgangspunkt i noen utfordringer i forbindelse med bruken av digitale teknologier.

Ut fra beskrivelsen av den gjennomsnittlige elev i fengselet, er det erfaringsmessig mange som mangler grunnleggende ferdigheter innenfor IKT.  Spesielt elevene som er i slutten av 20-åra og eldre. Enkelte i denne gruppen har svært sjelden, eller aldri hatt noe med IKT å gjøre. De yngste innsatte, særlig de under 20 år, viser derimot at de har store digitale ferdigheter. Disse er vant med å bruke digitale teknologier, og er naturligvis blant elevene som etterspør bruken av nye digitale teknologier mest i opplæringen. De er vant med å bruke sosiale medier, internett, SmartBoard med mer, og er høyt opp på Erstads (2010) trapp for vurdering av digital kompetanse. Innenfor en undervisningsgruppe kan det derfor være store sprik i de digitale ferdighetene til elevene, noe som kan skape en del utfordringer.

Ledelsen og lærerne har et særlig fokus på at gode relasjoner mellom elev-elev og lærer-elev er helt vesentlig for å lykkes i opplæringen. Undervisningsgruppene er forholdsvis små, så hver elev har sin egen plan for opplæringen i hvert fag. Det er en god kultur på skolen for at elever hjelper og deler seg imellom. Mange av de yngre hjelper de eldre elevene med IKT, mens de eldre ofte hjelper de yngre innenfor andre fag og med egne livserfaringer. Det som er litt spesielt i fengsel, er at elevene tilbringer all tid sammen når de er ute av cella. Dette kan også være et problem. Hvis relasjonen mellom noen elever blir dårlig, er det ikke noen fordel å bo under samme tak.

Motivasjonen for å bruke og lære mer om digitale teknologier, er forholdsvis stor blant elevene når de først har opplevd mestring, sett verdien og nytten av IKT både i opplæring og samfunnet ellers.

Klarer lærerne å tilpasse bruken av digitale teknologier som en naturlig del i opplæringen, er læringskurven bratt for elevene. Ledelsen må legge til rette for å bruke digitale teknologier i fengselsundervisningen, samt være en aktiv pådriver og deltaker for at lærere og elever tar dette i bruk i undervisningen. Med stort fokus på relasjoner og samarbeid klatrer elevene raskt oppover Erstads trapp mot å skape og være kreativ innenfor bruken av digitale teknologier.

Referanser:

Erstad, Ola. 2010. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo

Åpne skoler, fleksible skoleanlegg og digitale teknologier…. i fengselsundervisningen.

Sitter og leser om åpne og fleksible skoler i Erstad og Hauge (2011), om hensikten og ideen med åpne og fleksible skoleanlegg, og dens innvirkning på sosial og faglig virksomhet. Etter at disse ideene oppsto på tidlig 1900-tall og utover århundret, stoppet de opp på 80-tallet av forskjellige årsaker knyttet til sprikende ideer, avtagende behov for nybygg, og nye styringsideologier (NPM). Rundt årtusentallet dukket det opp en fornyet interesse for ideene rundt åpne skoler ifm innføringen av de nye læreplanene (K06). Mange av de samme utfordringene som de åpne skolene møtte i sin tid, kan sammenlignes med innføringen av de digitale teknologiene. Stort påtrykk fra politisk nivå, høye forventninger til endring og utvikling. ”Denne mangfoldigheten ligner svært meget på praksiser som i sin til oppsto i de åpne skolene, og som etter hvert førte denne reformbevegelsen inn i store vanskeligheter med å kunne dokumentere merverdier og resultater” (Erstad og Hauge, 2011, s. 68).

Ringerike fengsel ble åpnet i 1997, etter noen år med planlegging og bygging på store deler av 90-tallet. Planene for at det skulle være skole i fengselet var utarbeidet, og var et samarbeid med skolemyndigheter og kriminalomsorgen. Det kan vel ikke påstås å være ”fleksible” eller ”åpne” løsninger…. eller tilrettelagt for nye digitale teknologier. De fysiske og psykiske rammene er der i form av; betongvegger, pansrede glassvindu med gitter, ståldører, metalldetektorer, ”jamming” av alle trådløse nettverk, låsing, fengselsbetjenter, advokater, sosialkonsulenter, prester, urinprøver, visitasjon av personlige eiendeler og kropp, mistenkeliggjøring, isolasjon, sikkerhetsalarmer og sikkerhetsøvelser for å nevne noe. I tillegg er det tatt høyde for at alle elever utgjør en rømningsfare og en potensiell sikkerhetsrisiko for andre innsatte, ansatte og seg selv. Disse rammene og rutinene er endelige og urokkelige. Det må vel kunne hevdes at forholdene skolen opererer under på fengselet, ikke er spesielt fleksible eller åpne. Uansett vil det ha en innvirkning på elevenes sosiale og faglige virksomhet slik Erstad og Hauge (2011) refererer til.

Å lede denne avdelingen handler mye om å sette fokus på noe annet enn alle de begrensningene som hemmer læring. Det aller viktigste er relasjonen mellom læreren og den enkelte elev.

I fengselsopplæringen har påtrykket og innføringen av nye digitale teknologier ofte kommet fra den enkelte lærer/skole og opp (bottom-up). Lærerne og skolen ser at behovet for å ta i bruk nye digitale teknologier er stort sammenlignet med ordinære skoler. Presset på myndigheter og politikere har da kommet fra den enkelte skole i fengsel og videre opp i systemet. Ikke motsatt som Erstad og Hauge (2011) beskriver. Dette har ført til at innføringen av nye digitale teknologier er godt forankret blant de ansatte i fengselsundervisningen. Alle er involvert, og jobber mot samme mål. På den måten kan det vel hevdes at det er en mye større kamp å få muligheten til å innføre nye digitale teknologiene i fengselsundervisningen enn på vanlige skoler. Dette fører til at å ta i bruk nye digitale teknologier i undervisningen ikke er den samme utfordringen som mange andre skoler har. 

Engasjementet, tilretteleggingen og involveringen fra lederens side er uansett en like viktig lederoppgave som ved andre skoler når innføringen av nye digitale teknologier skal gjennomføres i fengselsundervisningen. Dokumenterte resultater og merverdi på grunn av innføringen av nye digitale teknologier i fengselsundervisningen, er det forøvrig ikke forsket på så vidt jeg vet.

Referanser:

Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo

Digitale nettverk, trådbaserte diskusjoner og ”multiloger”

Hvis ikke de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjonene ses i sammenheng med teknologien, kan utdanningssystemet oppleve uløselige spenninger og motsigelser når IKT importeres, hevder Cuban (2001). Disse dimensjonene oppdages ikke uten at klasseromsaktivitetene undersøkes.

Hauge (2007) beskriver noen sentrale trekk ved digitale teknologier som viser hvordan vilkårene for læring og kunnskapsbegrepet endres:

• Digitale teknologier er tegnproduserende, noe som utfordrer vår forståelse av lese- og skriveferdigheter. Å skape mening gjennom multimodalitet og hyperstrukturer er i ferd med å bli en dominerende fremstillingsform underlagt nye kontekstuelle betingelser. Kravene til ”literacy” er grunnleggende endret.
• Digitale teknologier gjør det mulig å overskride begrensningene i tid og rom. Det er ingen krav til at deltakerne er i samme rom siden samhandling er mulig på tvers av flere kontekster, og ikke lenger bare i de umiddelbare fysiske omgivelsene. Nye sjangere utvikles, epost, chat eller trådbaserte diskusjoner og ”multiloger” (mange-til-mange).
• Digitale teknologier  lagrer uendelige mengder informasjon. De følger instrukser lynraskt, kalkulerer, systematiserer og følger prosedyrer. Gyldig kompetanse i dag blir å kunne handle med og gjennom slike teknologier. ”Til det kreves vurderingsevne, kritisk holdning og intensjoner som er gjennomtenkte eller forhandlet fram med andre” (Kompendium, s 77).

Selv om det i fengselsundervisningen er noe mer begrensninger og trangere rammer, er trenden klar. Vi beveger oss i samme retning som Hauge (2007) beskriver over, bare med noen kortere skritt en resten av samfunnet. Utfordringen blir å ikke komme for langt etter både innenfor teknologien og innenfor pedagogikken. For bare få år siden var det utenkelig at innsatte i norske fengsler kunne benytte seg av internett i skolesammenheng. Etter nylig å ha deltatt på en europeisk konferanse i Manchester om fengselsundervisning, ”måper” enkelte andre lands delegater på hva vi får til og hvilke muligheter som fins i norske fengsler innenfor utdanning og bruk av digitale teknologier. Norge er langt framme med opplæring i fengslene sammenlignet med de fleste europeiske land. Det har ikke gitt seg selv, men har vært en langsiktig, målrettet prosess over lang tid fra mange aktører. Likevel er ikke jobben ferdig. Vi som er skoleledere i fengslene er ikke fornøyde enda, og jobber hver dag med å forbedre, utvikle tilgang og bruk av digitale teknologier på nye områder. Det området som er vanskeligst og utvikle innenfor fengselsundervisningen, er innenfor nettverk, kommunikasjon, og bruk av sosiale medier. Men med litt kreativitet fra flere hold og fra produsenter, er simulerte nettverk og sosiale medier ikke langt unna og muligens neste skritt. Den digitale utviklingen i fengslene de siste 10 årene har uansett gått like fort som utenfor murene. Det var bare utgangspunktet som var mye dårligere.

Samtidig må skoleledelsen alltid være påpasselig med at nye digitale teknologier fører med seg endring av pedagogikk og undervisningsformer. Det må legges til rette for endringsarbeid, kompetanseutvikling og samarbeid for lærerne når nye artefakter inntar etablerte opparbeidede undervisningsmetoder også i fengselsundervisningen.

Referanser:

Hauge, T E, Lund, A & Vestøl, J M (2007). Nye kontekster for læring. Kompendium, Modul 7, Master i skoleledelse 2011 – IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. Trondheim: NTNU.

Endringer i læringslandskapet.

Erstad og Hauge, 2011. Kapittel 11)

Å endre noe i skolen begrunnes ofte med innføring av ny teknologi. Situasjonen er nok mer sammensatt og kompleks; miljøutfordringer, globalisering, krav til etikk og moral, økt samhandling på tvers av fag og yrkesgrupper, og kulturelle utfordringer. Det er dette elevene skal forberede seg på. Det er ikke lenger etablerte faktakunnskaper som er basis for fagforståelse, men evnen til å oppdatere seg på kontinuerlige endringer i hvilken kompetanse som er nødvendig. Nødvendigheten av å ha kunnskap om faglig utvikling og læring, metodisk, personlig og organisatorisk er viktige elementer for elevene. Det er på disse områdene teknologien kommer inn. Kunnskapsløftet klegger vekt på at de grunnleggende ferdighetene er integrert i fagene, og at læring av de grunnleggende ferdighetene blir integrert i alle fag. De grunnleggende ferdighetene blir en brobygger til den digitale kompetansen og mestringen i det digitale samfunnet.

Lederne er viktige i dette landskapet. Kunnskapsløftet gir lederne stort handlingsrom og store muligheter til å utøve lederskap, skape resultater og utvikle ny kunnskap. Da er det viktig for lederen å ha kunnskaper om læring, organisasjoner i endring og om overføring av læring på tvers av arenaer. Når nye IKT implementeres er  det derfor viktig å se de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjoner i sammenheng der både elevens og lærerens livskunnskap er i kontinuerlig utvikling. ”Andre involverte i læringsprosessene, slik som elever, foresatte og kollegaer, forholder seg til teknologi som en del av læring, undervisning og hverdagsliv. I tillegg vil skoleledelsen ha et ansvar for å tilrettelegge for og inspirere til konstruktiv bruk av IKT i læring på nye og kjente læringsarenaer” (Erstad og Hauge, 2011, s 219).

Dette viser bare nok en gang at mye er avhengig av at skoleledelsen tar sitt ansvar og  involverer seg når læringslandskapet endrer seg. Det er et arbeid og en endring som er kontinuerlig, og ikke kan sluttføres. Med erfaring fra ledelse av fengselsundervisning og ledelse av ordinær voksenopplæring, er det en del forskjeller med å ta i bruk nytt utstyr og nye metoder for voksne i forhold til ungdommer på videregående skole. Trykket om bruk av ny teknologi skal tas i bruk, kommer ikke så ofte fra de voksne som det kommer fra ungdommene. Mange voksne liker tradisjonell opplæring med bøker, tavleundervisning, skrivesaker, tradisjonelle klasserom med mer, og er mer restriktive til å prøve ut nye arbeidsmåter og metoder i undervisningen. Det er ofte læreren, eller skolen som presser på for at det skal tas i bruk. Dette kan føre til at læreren blir litt mer tilbakeholden med å ta i bruk ny teknologi, fordi ingen av de voksne elevene etterspør denne teknologien eller ønsker noen endring læringslandskapet. Det er trygt og godt slik det er. Skolelederen må dermed bruke mer tid på å jobbe for at læreren skal implementere teknologien inn i sin undervisning, siden det ikke kommer som noe krav eller ønske fra de voksne elevene. Dette er ett eksempel på at ansvaret for å legge til rette og inspirere til konstruktiv bruk av IKT for både lærere og for de voksne elevene, en viktig oppgave for lederen slik Erstad og Hauge (2011) beskriver.

Referanser:

Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo