På skolen i Ringerike fengsel har vi ca. 40 elever til en hver tid. Aldersgruppa er mellom 17 og 50 år, med en snittalder på ca 30 år. Bare menn. En gjennomsnittlig elev i fengsel har;
Ø mislyktes med tidligere skolegang.
Ø hanglet seg gjennom ungdomsskolen.
Ø droppet ut av videregående skole.
Ø kompliserte familieforhold
Ø spesifikke lærevansker, ofte lese- og skrivevansker eller ADHD, eller kombinasjoner.
Ø sosiale vansker.
Ø rusproblemer.
Ø lave digitale ferdigheter.
Ø liten selvtillit.
Ø liten selvinnsikt. Liten eller overdreven tro på egne kunnskaper og ferdigheter.
Ø urealistisk syn på egen framtid.
Erstad (2010) sier at digital kompetanse består av visse kjernebegreper som viser hva en slik kompetanse retter seg mot. Det er ikke snakk om et eget skolefag, men noen kompetanseelementer som går på tvers av fagene. Erstad (2010) har definert følgende komponenter som sentrale bestanddeler ved vurdering av digital kompetanse i skolesammenheng:
Skape/være kreativ
Samarbeide
Kommunisere
Evaluere
Integrere
Klassifisere
Navigere
Søke
Laste ned
Grunnleggende ferdigheter
Det er selvfølgelig en rekke utfordringer en skole i fengsel må ta tak i før en kan vurdere hvilke virkemidler som må til for at elevene blir digitalt kompetente, men jeg tar utgangspunkt i noen utfordringer i forbindelse med bruken av digitale teknologier.
Ut fra beskrivelsen av den gjennomsnittlige elev i fengselet, er det erfaringsmessig mange som mangler grunnleggende ferdigheter innenfor IKT. Spesielt elevene som er i slutten av 20-åra og eldre. Enkelte i denne gruppen har svært sjelden, eller aldri hatt noe med IKT å gjøre. De yngste innsatte, særlig de under 20 år, viser derimot at de har store digitale ferdigheter. Disse er vant med å bruke digitale teknologier, og er naturligvis blant elevene som etterspør bruken av nye digitale teknologier mest i opplæringen. De er vant med å bruke sosiale medier, internett, SmartBoard med mer, og er høyt opp på Erstads (2010) trapp for vurdering av digital kompetanse. Innenfor en undervisningsgruppe kan det derfor være store sprik i de digitale ferdighetene til elevene, noe som kan skape en del utfordringer.
Ledelsen og lærerne har et særlig fokus på at gode relasjoner mellom elev-elev og lærer-elev er helt vesentlig for å lykkes i opplæringen. Undervisningsgruppene er forholdsvis små, så hver elev har sin egen plan for opplæringen i hvert fag. Det er en god kultur på skolen for at elever hjelper og deler seg imellom. Mange av de yngre hjelper de eldre elevene med IKT, mens de eldre ofte hjelper de yngre innenfor andre fag og med egne livserfaringer. Det som er litt spesielt i fengsel, er at elevene tilbringer all tid sammen når de er ute av cella. Dette kan også være et problem. Hvis relasjonen mellom noen elever blir dårlig, er det ikke noen fordel å bo under samme tak.
Motivasjonen for å bruke og lære mer om digitale teknologier, er forholdsvis stor blant elevene når de først har opplevd mestring, sett verdien og nytten av IKT både i opplæring og samfunnet ellers.
Klarer lærerne å tilpasse bruken av digitale teknologier som en naturlig del i opplæringen, er læringskurven bratt for elevene. Ledelsen må legge til rette for å bruke digitale teknologier i fengselsundervisningen, samt være en aktiv pådriver og deltaker for at lærere og elever tar dette i bruk i undervisningen. Med stort fokus på relasjoner og samarbeid klatrer elevene raskt oppover Erstads trapp mot å skape og være kreativ innenfor bruken av digitale teknologier.
Referanser:
Erstad, Ola. 2010. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo
ER det slik at skolen er en slags idyll i elendigheten for dine elever? Jeg får et slikt inntrykk når du skriver:
SvarSlett"Ledelsen og lærerne har et særlig fokus på at gode relasjoner mellom elev-elev og lærer-elev er helt vesentlig for å lykkes i opplæringen. Det er en god kultur på skolen for at elever hjelper og deler seg imellom. Mange av de yngre hjelper de eldre elevene med IKT, mens de eldre ofte hjelper de yngre innenfor andre fag og med egne livserfaringer."
Igjen: skulle gjerne visst mer om hva dere helt konkret bruker teknoloigen til, og om den spiller en rolle av betydning når det gjelder utvikling av denne kulturen.
Det kan nok virke som en idyll å være på skolen i fengselet Kjell Atle, men det er definitivt ikke noen idyll å være i fengsel. Det som er spesielt i forhold til andre skoler er at vi i hovedsak har voksne elever. De er veldig motiverte for skole og kan bruke mye tid på skolearbeidet. Det er ingen som må gå på skole i fengsel. De innsatte søker seg dit selv, har de samme rettigheter til utdanning som ellers i samfunnet. Skolen kan nok virke som et "fristed" i fengselet for elevene i forhold til ellers i fengselet. Det er kun oss lærere og elever til stede, og skolen prøver bevisst å normalisere tilværelsen. Lærerne har ingen interesse av å diskutere eller dvele over elevenes kriminelle bakgrunn, kategorisere eller stille spørsmål om hva elevene er dømt for. Det er det nok av andre ansatte i kriminalomsorgen som tar hånd om og bruker tiden sin på. Selvfølgelig kan dette være vanskelig og problematisk når en vet hvilke grusomme handlinger enkelte har gjort. Derfor er det ikke alle lærere som takler å jobbe i fengsel.
SvarSlettSkolen møter hver enkelt elev med respekt og tro på at de kan mestre noe, og gir dem tillit. Det er spesielt den tilliten elevene setter pris på når de er på skolen, og som lærerne får mye igjen for. Vi vet gjennom forskning at hvis elevene lykkes på skolen, minsker dette tilbakefallsprosenten vesentlig. Selv om skolen langt fra lykkes med alle, ser vi at relativt mange som har startet med utdanning i fengsel klarer seg bedre når de er ferdigsonet. Å sørge for at spesielt de unge i fengselet får utdanning, har størst effekt viser forskning som er gjort av UIB.
Når det gjelder hva vi konkret bruker teknologien til kan jeg utdype i neste blogginnlegg...
Liker godt det du sier om at de yngre hjelper de eldre og at de eldre hjelper de yngre. Skulle ofte ønske vi kunne få til mer aldersblanding i den "vanlige" skolen også. Når begge parter har noe å bidra med blir det også en mer produktiv relasjon.
SvarSlettNår jeg leser innlegget ditt og kommentarene assosierer jeg med elevene vi har i mottaksklassen på skolen jeg arbeider. Mottaksklassen består av en samling elever fra alle verdens hjørner, ulike familieforhold, svært ulik skolebakgrunn, krigsbakgrunn, flyktninger, asylsøkere, foreldreløse osv, osv. Digital kompetanse er selvsagt ikke det første som slår inn med tanke på dette utgangspunktet (relasjon blir faktisk viktigere her også), men utfordringene er nok i stor grad de samme som du beskriver.
SvarSlettNå kommer dette litt på siden av det digitale, men ditt syn på elevene dere har i fengselet ser jeg at jeg kan trekke direkte paralleller til i arbeidet ved vår skole i mottaket. Arbeidet som foregår i mottak er alltid aldersblanda. Elever som er nyankomne lærer av de som har litt lengre fartstid i skolen og med språket. Jeg tror at jeg kan bruke en del av det du legger fram som utgangspunkt i dine diskusjoner videre i arbeidet med å digitalisere undervisninga også på mottak. Når det er sagt er både elektronisk tavle, digitale ordbøker, undervisningsopplegg på ulike språk med mer en viktig del av skolehverdagen allerede. Behovet for å ha tilgang til digitale nettressurser (og informasjon) på mange ulike språk øker. Det som nå etterspørres i større og større grad er tester og kartlegging på ulike språk for å blant annet finne ut om fagvansker er knyttet til evt diagnoser eller språkutfordringer. Vet ikke om dette er noe du også står ovenfor, men regner med at flerkulturelle utfordringer også er en del av din hverdag.