mandag 10. oktober 2011

5 år i et digitalt vakuum

En av våre elever ”Ola” har nylig hatt sin første permisjon fra Ringerike fengsel, som forøvrig varte i 8 timer. Etter 5 år i fengsel med høy grad av sikkerhet uten å ha ”deltatt” i den utviklingen som har skjedd innenfor IKT, beskriver Ola det på følgende måte: ”Jeg følte meg som en analfabet igjen…. Facebook, twitter, blogging og smarttelefoner eksisterte ikke i noen særlig grad når jeg ble satt inn. Når faren min prøvde å forklare hvordan en iPhone virket, måtte jeg melde pass”….

Selv om Ola har fullført videregående opplæring, og skaffet seg generell studiekompetanse i Ringerike fengsel, er det så godt som umulig å holde seg oppdatert i IKT-utviklingen når mulighetene for å bruke disse tingene ikke er tilstede. Selv om Ola har lest mye om de nye produktene, fulgt med på TV og magasiner, er det vanskelig å forestille seg hvordan dette fungerer og hvilken betydning det har i samfunnet hvis man selv ikke deltar. I 2024 er Ola ferdig med sin dom. Hvis man tenker på utviklingen innenfor IKT de siste 5 år, kan man jo vanskelig forestille seg hva som kommer til å skje de neste 13 år før Ola slipper ut. Nå kan det jo nevnes at normalt vil Ola bli overført til et fengsel med lavere grad av sikkerhet etterhvert i soningsforløpet. Dette gir flere muligheter, slik at han tilvennes tilbakeføringen til samfunnet gradvis. Uansett tror jeg det blir vanskelig å ”lukke gapet” hvis man blir hengende for langt etter utviklingen. Vi som skole i fengsel med høy grad av sikkerhet må jobbe hardt, bruke alle mulige kanaler, og ellers gjøre det vi kan for å belyse viktigheten med holde tritt i den teknologiske utviklingen for elevene som får opplæring i fengsel. Det er helt avgjørende for at de kan få seg jobb, og ellers være deltakere i samfunnet etter endt soning.

Erstad (2010) beskriver at barn og unge vokser nå opp i et samfunn som er mer dominert av ulike medier, generelt sett betegner han det som et ”lærende samfunn”. Han beskriver det på flere måter; informasjonssamfunnet, kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet og det hyperkomplekse samfunnet. Hver for seg representerer disse kjennetegnene dagens samfunn. Det som er viktig er å delta i dette samfunnet for å følge med i utviklingen. Blir noen utestengt eller fratatt muligheten i en periode, blir de fort hektet av.

Det er selve frihetsberøvelsen som er fengselsstraffen. Alle andre sivile rettigheter skal opprettholdes, som for eksempel retten til opplæring. Det er i hvert fall teorien, men er det slik i praksis? Klarer skolene i fengsel med høy grad av sikkerhet å tilfredsstille kravene til digitale ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftet, og å gjennomføre opplæringen i henhold til opplæringsloven?....

Referanser:  
Erstad, Ola. 2010. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo

4 kommentarer:

  1. Det er spennende å lese refleksjonene fra innsiden om samfunnet utenfor. Kanskje er det skoler utenfor som er på samme nivå som dere når det gjelder IKT, forskjellen er at utviklingen har ikke stoppet pga sikkerhetstiltak... Hva sier det om all kompetansen elevene lærer seg ved siden av skolegangen....?

    Det sier i alle fall mye om ansvaret vi har i skolen -og særlig skoleledere. Utviklingen går utrolig raskt og skolene må sørge for at de har en viss oversikt over utviklingen slik at elevene får god kompetanse med seg videre når de skal være en dugelig samfunnsborger -om det er neste år eller i 2024.

    SvarSlett
  2. Slutter meg til Elisabeths kommentar.
    Du gir oss innblikk i en virkelighet som er forskjellig fra den vi vandrer til daglig. Spørsmålet ditt er det vel egentlig bare du sjøl (av oss som er tilstede) som kan svare godt på? Jeg ser at dere står overfor store utfordringer mht kommunikativ bruk av digitale teknologier. Men hva med å ta teknologien bruk til å skape nye, kreative uttrykk, både med lyd og bilde? Her skulle det være store muligheter. Og så må kanskje den globale komunikasjonen vente til man oppnår soningsforhold med lavere krav til sikkerhet? Eller kunne tilgang til nett være en form for "frigang", en slag digital permisjon fra restriktive soningsforhold?

    SvarSlett
  3. Det er jammen en viktig ting du påpeker her. Jeg har aldri tidligere tenkt på denne problematikken på denne måten. Det er som du skriver frihetsberøvelsen som er fengselsstraffen. Den utfordringen du legger fram her handler jo om utrolig mye mer enn frihetsberøvelse. Det må virkelig være en stor utfordring å skape et lærende samfunn innenfor de rammene og betingelsene som legges for læring i et fengsel – det er en utfordring jeg knapt kan tenke meg. Jeg kan forsøke å trekke en parallell med den ordinære skolen: Lærere som ikke tillater digitale medier i sin undervisning, legger de til rette for at elevene er en del av et lærende samfunn. Kanskje er det faktisk mye av det samme som skjer i norsk skole i dag fordi lærere tillater seg å undervise uten å ta hensyn til nye hjelpemidler og ny kunnskap hos elevene. Her er det ikke lover og regler som stenger for videre utvikling, men heller usikkerhet rundt egen kompetanse og måten å bruke mediene på. Jeg fikk sannelig mye å tenke på etter dette innlegget.

    SvarSlett
  4. Oi, her overså jeg de to andre kommentarene før jeg selv kommenterte - sier meg enig i det dere skriver, tydelig at dette satte samme tanke i sving hos flere av oss.

    SvarSlett