Ledelse av skolens didaktiske og pedagogiske utviklingsarbeid, er en av de største utfordringene for dagens skoleledere. I tillegg til at det er behov for ledelseskompetanse, pedagogisk og didaktisk kompetanse, kan det også virke slik at ledelsen trenger teknologisk kompetanse (Nilsen, 2010). Fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og teknologikompetanse er essensielle når lærerne skal integrere teknologi i sin undervisning. Nilsen (2010) konkluderer etter å ha deltatt i en rekke prosjekter med implementering av IKT, at skolelederens ledelseskompetanse ser ut til å være avgjørende for å få til god utvikling på den enkelte skole.
At skolelederen selv er aktiv i kompetansehevingen vil ha en positiv effekt på skolens utvikling. Det forventes at rektor lager retningslinjer, strukturer og prinsipper om styring og oppfølging på systemnivå på det administrative nivået. Samtidig på det operative nivået handler det om å kunne bruke av sin ”verktøykasse” for å motivere og inspirere sine medarbeiderne til innsats (Nilsen, 2010).
I følge Nilsen og de undersøkelser han har gjort, er det avgjørende at rektor deltar både med strategier og systemer på det administrative nivå, samtidig med å delta aktivt i kompetansehevingen for å få til en god utvikling på skolen. Hvis jeg overfører dette til mine forhold, må jeg som leder av skoleavdelingen for fengselsundervisningen være ansvarlig for det administrative nivået og systemene, samtidig som jeg må delta i utviklingsarbeidene innenfor IKT for å skape motivasjon og en god utvikling. Erfaringsmessig viser det seg at når vi skal innføre nye IKT-elementer i undervisningen, er leders deltakelse og motivasjon vesentlig for om de nye elementene i det hele tatt blir tatt i bruk. Virker leder lite interessert og setter arbeidet bort til andre uten å delta selv, kan motivasjonen for resten av skolens personale bli borte. Personalet kan fort tenke at; ”Når det ikke er viktig for lederen, kan det vel ikke være så viktig for meg heller…” Endringsprosesser i skolen krever deltakelse på alle nivåer, og suksessfaktoren er skoleleders aktive deltakelse og entusiasme.
Referanser:
Nilsen, Nils Ole (2010). Rektors ledelseskompetanse – hva skal til for å utvikle en digital kompetent skole? Andreassen, Irgens og Skaalvik (red) 2010. Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Nilsens poeng er vel en forskningsmessig understreking av det man lenge har antatt å være lurt - å lede med eksempel.
SvarSlettJeg gjetter på at det er svært få digitalt kompetente skoler som har en rektor som ikke synes IT er viktig og bra. Og det finnes vel fortsatt mange rektorer i Norge som synes at IT er et (mer eller mindre) nødvendig onde og noe som fører til mye etterarbeid - fordi vi må jo fortsatt ha det gamle arkivet og komme gjennom pensum som læreboka legger opp til
Hvis man som leder fremstår som lite interessert i å bruke ny teknologi selv blir det vanskeligere å få andre med seg. Rektor på min forrige (og nåværende) skole rektor har bilfagbakgrunn han tok med seg en grunnleggende positiv holdning til ny teknologi inn i rektorrollen. Han brukte selv PC og etterhvert de muligheter mobilen gav noe som hans kolleger med akademisk bakgrunn ikke alltid var like raske med.
SvarSlettDu setter fingeren på sentrale trekk ved det å utøve ledelse, Geir. Ledelse handler i stor grad om å påvirke andre til å handle slik at virksomhetens mål nås, og lederen blir rollemodell enten hun liker det eller ikke.
SvarSlettOg så til ledelse og kompetanseutvikling: Viviane Robinson (skoleforsker fra New Zealand) har funnet at lederens deltakelse i lærernes kompetanseutvikling er den faktoren ved skoleledelse som påvirker elevenes læring sterkest. Også her handler det vel i stor grad om å sette eksempel ...
Jeg tror også at det er viktig at rektor i tillegg greier å dempe de aller ivrigste i personalet som alltid stiller de vanskelige spørsmålene for å vise hvor utrolig dyktige de er. Jeg har sett det utrolig mange ganger når vi har hatt opplæring i fellestid. De dyktige skal helst ligge noen hakk foran foreleseren og dette virker ganske motsatt på de som ikke føler at de mestrer selv det enkleste. Dette handler jo også om å finne ståstedet til den enkelte lærer og veilede videre fra det, tilpasse til de som er sterke slik at de også kommer seg videre. Vi har hatt gode erfaringer med kartlegging av ferdighet og så inndeling etter nivå når opplæring har skjedd. Både rektor og fagledere var med i skoleringa sammen med alle de andre. Det var en super opplevelse.
SvarSlett