torsdag 10. november 2011

Åpne skoler, fleksible skoleanlegg og digitale teknologier…. i fengselsundervisningen.


Sitter og leser om åpne og fleksible skoler i Erstad og Hauge (2011), om hensikten og ideen med åpne og fleksible skoleanlegg, og dens innvirkning på sosial og faglig virksomhet. Etter at disse ideene oppsto på tidlig 1900-tall og utover århundret, stoppet de opp på 80-tallet av forskjellige årsaker knyttet til sprikende ideer, avtagende behov for nybygg, og nye styringsideologier (NPM). Rundt årtusentallet dukket det opp en fornyet interesse for ideene rundt åpne skoler ifm innføringen av de nye læreplanene (K06). Mange av de samme utfordringene som de åpne skolene møtte i sin tid, kan sammenlignes med innføringen av de digitale teknologiene. Stort påtrykk fra politisk nivå, høye forventninger til endring og utvikling. ”Denne mangfoldigheten ligner svært meget på praksiser som i sin til oppsto i de åpne skolene, og som etter hvert førte denne reformbevegelsen inn i store vanskeligheter med å kunne dokumentere merverdier og resultater” (Erstad og Hauge, 2011, s. 68).

Ringerike fengsel ble åpnet i 1997, etter noen år med planlegging og bygging på store deler av 90-tallet. Planene for at det skulle være skole i fengselet var utarbeidet, og var et samarbeid med skolemyndigheter og kriminalomsorgen. Det kan vel ikke påstås å være ”fleksible” eller ”åpne” løsninger…. eller tilrettelagt for nye digitale teknologier. De fysiske og psykiske rammene er der i form av; betongvegger, pansrede glassvindu med gitter, ståldører, metalldetektorer, ”jamming” av alle trådløse nettverk, låsing, fengselsbetjenter, advokater, sosialkonsulenter, prester, urinprøver, visitasjon av personlige eiendeler og kropp, mistenkeliggjøring, isolasjon, sikkerhetsalarmer og sikkerhetsøvelser for å nevne noe. I tillegg er det tatt høyde for at alle elever utgjør en rømningsfare og en potensiell sikkerhetsrisiko for andre innsatte, ansatte og seg selv. Disse rammene og rutinene er endelige og urokkelige. Det må vel kunne hevdes at forholdene skolen opererer under på fengselet, ikke er spesielt fleksible eller åpne. Uansett vil det ha en innvirkning på elevenes sosiale og faglige virksomhet slik Erstad og Hauge (2011) refererer til.

Å lede denne avdelingen handler mye om å sette fokus på noe annet enn alle de begrensningene som hemmer læring. Det aller viktigste er relasjonen mellom læreren og den enkelte elev.
I fengselsopplæringen har påtrykket og innføringen av nye digitale teknologier ofte kommet fra den enkelte lærer/skole og opp (bottom-up). Lærerne og skolen ser at behovet for å ta i bruk nye digitale teknologier er stort sammenlignet med ordinære skoler. Presset på myndigheter og politikere har da kommet fra den enkelte skole i fengsel og videre opp i systemet. Ikke motsatt som Erstad og Hauge (2011) beskriver. Dette har ført til at innføringen av nye digitale teknologier er godt forankret blant de ansatte i fengselsundervisningen. Alle er involvert, og jobber mot samme mål. På den måten kan det vel hevdes at det er en mye større kamp å få muligheten til å innføre nye digitale teknologiene i fengselsundervisningen enn på vanlige skoler. Dette fører til at å ta i bruk nye digitale teknologier i undervisningen ikke er den samme utfordringen som mange andre skoler har. 
Engasjementet, tilretteleggingen og involveringen fra lederens side er uansett en like viktig lederoppgave som ved andre skoler når innføringen av nye digitale teknologier skal gjennomføres i fengselsundervisningen. Dokumenterte resultater og merverdi på grunn av innføringen av nye digitale teknologier i fengselsundervisningen, er det forøvrig ikke forsket på så vidt jeg vet.

Referanser:
Erstad, O og Hauge T E (red). 2011. Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo

5 kommentarer:

  1. Også hos oss kommer ofte datateknologi som bottom up. Min erfaring er at bottom up fungerer best når leder støtter opp rundt initiativer. Jeg har sett flere mislykkede forsøk på top down i min tid. Åpne skoler er vel den mest kjente.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Jeg leser to aspekt i det du skriver om i innlegget ditt. Den ene siden handler om det å være innesperret og begrenset – det andre innføring av teknologi. Begge aspektene skaper engasjement hos meg.

    En person som har fått en dom og som har forsonet seg med at straffen må gjøres opp, har vel kanskje en formening om hva han eller hun går til. Forventningen til frihetsinnskrenkelse er vel ganske innlysende. Selv om ingen kan forutse hvordan et opphold vil påvirke og påføre reaksjoner hos den enkelte, er det vel kanskje likevel naturlig at de har en oppfatning av hva som venter seg. Jeg tenker at vi i den norske skolen har elever som kanskje føler en frihetsinnskrenkelse som kan sammenlignes med det å være innsatte. Det er elever som gjennomfører et skoleløp på 10 år uten å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap til å kunne lese å skrive med de begrensningene og frustrasjonene dette medfører. De vil gjennom hele utdanningsløpet møte vellykkede lærere som har surfet seg gjennom oppvekst og utdanning og som kanskje som har lite forutsetninger for å se utfordringene disse elevene har enten på hjemmebane, læringsmessig eller i forhold til medelever. Kanskje er det akkurat her feilen begås og at resultatet er at de ender opp innenfor de rammene du skisserer? Skremmende…

    I forhold til innføring av digital teknologi må det være en drøm å føle at presset kommer nedenifra. At ønsket og behovet for å komme seg videre motiverer nok til å starte arbeidet med å bryte ned de stengslene som fengselet nødvendigvis må bestå av. Det viser også viktigheten av å lytte til det som kommer nedenifra – det noen har tro på, vilje og motivasjon til å gjennomføre er jeg overbevist om at skaper de beste læringssituasjonene og læringsmiljøene på sikt.

    SvarSlett
  4. Er det sånn at presset kommer nedenfra? Jeg oppmuntrer til utprøving og at lærerne prøver seg fram i den digitale undervisninga. Jeg sier at det skal være rom for å prøve å feile. Jeg har noen lærere som er bra på digital undervisning, men jeg tror at det i tillegg til enkeltlærere som tar initiativ må være forventninger og krav til et felles digitalt minimum.

    Det er spennende å lese om skole i fengsel. Skolen din setter våre andres klager på dårlig elevgrunnlag og hindringer for digital framgang i perspektiv...

    SvarSlett
  5. Igjen spennende innsikt i en annerledes skolehverdag, hvor jeg kan forstå at tanken om "åpen skole" har trange kår. Kunne vært interessant å høre om databruk hos dere som du mener er vellykket.

    SvarSlett