Digitale nettverk, trådbaserte diskusjoner og ”multiloger”

Hvis ikke de sosiale, organisatoriske og pedagogiske dimensjonene ses i sammenheng med teknologien, kan utdanningssystemet oppleve uløselige spenninger og motsigelser når IKT importeres, hevder Cuban (2001). Disse dimensjonene oppdages ikke uten at klasseromsaktivitetene undersøkes.

Hauge (2007) beskriver noen sentrale trekk ved digitale teknologier som viser hvordan vilkårene for læring og kunnskapsbegrepet endres:

• Digitale teknologier er tegnproduserende, noe som utfordrer vår forståelse av lese- og skriveferdigheter. Å skape mening gjennom multimodalitet og hyperstrukturer er i ferd med å bli en dominerende fremstillingsform underlagt nye kontekstuelle betingelser. Kravene til ”literacy” er grunnleggende endret.
• Digitale teknologier gjør det mulig å overskride begrensningene i tid og rom. Det er ingen krav til at deltakerne er i samme rom siden samhandling er mulig på tvers av flere kontekster, og ikke lenger bare i de umiddelbare fysiske omgivelsene. Nye sjangere utvikles, epost, chat eller trådbaserte diskusjoner og ”multiloger” (mange-til-mange).
• Digitale teknologier  lagrer uendelige mengder informasjon. De følger instrukser lynraskt, kalkulerer, systematiserer og følger prosedyrer. Gyldig kompetanse i dag blir å kunne handle med og gjennom slike teknologier. ”Til det kreves vurderingsevne, kritisk holdning og intensjoner som er gjennomtenkte eller forhandlet fram med andre” (Kompendium, s 77).

Selv om det i fengselsundervisningen er noe mer begrensninger og trangere rammer, er trenden klar. Vi beveger oss i samme retning som Hauge (2007) beskriver over, bare med noen kortere skritt en resten av samfunnet. Utfordringen blir å ikke komme for langt etter både innenfor teknologien og innenfor pedagogikken. For bare få år siden var det utenkelig at innsatte i norske fengsler kunne benytte seg av internett i skolesammenheng. Etter nylig å ha deltatt på en europeisk konferanse i Manchester om fengselsundervisning, ”måper” enkelte andre lands delegater på hva vi får til og hvilke muligheter som fins i norske fengsler innenfor utdanning og bruk av digitale teknologier. Norge er langt framme med opplæring i fengslene sammenlignet med de fleste europeiske land. Det har ikke gitt seg selv, men har vært en langsiktig, målrettet prosess over lang tid fra mange aktører. Likevel er ikke jobben ferdig. Vi som er skoleledere i fengslene er ikke fornøyde enda, og jobber hver dag med å forbedre, utvikle tilgang og bruk av digitale teknologier på nye områder. Det området som er vanskeligst og utvikle innenfor fengselsundervisningen, er innenfor nettverk, kommunikasjon, og bruk av sosiale medier. Men med litt kreativitet fra flere hold og fra produsenter, er simulerte nettverk og sosiale medier ikke langt unna og muligens neste skritt. Den digitale utviklingen i fengslene de siste 10 årene har uansett gått like fort som utenfor murene. Det var bare utgangspunktet som var mye dårligere.

Samtidig må skoleledelsen alltid være påpasselig med at nye digitale teknologier fører med seg endring av pedagogikk og undervisningsformer. Det må legges til rette for endringsarbeid, kompetanseutvikling og samarbeid for lærerne når nye artefakter inntar etablerte opparbeidede undervisningsmetoder også i fengselsundervisningen.

Referanser:

Hauge, T E, Lund, A & Vestøl, J M (2007). Nye kontekster for læring. Kompendium, Modul 7, Master i skoleledelse 2011 – IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. Trondheim: NTNU.